Livet er et mellomrom. Alle vet det. Et rom mellom ingenting og ingenting. Og i dette rommet fins alt – og ingenting. Som vil si: liv og død, som igjen vil si: livet i livet og døden i livet, og: livet i døden og døden i døden. Vi er mennesker, mer eller mindre normale, som noen ganger, som her, får tillatelse til å møblere en diktsamling. Mennesker som kanskje er syke, kanskje skal dø snart, men helt sikkert en dag. Mennesker som har det fint sammen en stund, og så ikke så fint i det hele tatt og så ikke er sammen lenger. Vi går fra noe til alt til ingenting. Og vi bærer på alle disse størrelsene hele tiden. Vi finner det igjen i fremmede ansikter. I hverdagslige gjentagelser. Og grusomme episoder. Som en fatal bilulykke. Som er et av navene i et av hjulene i Fredrik Hagens debutsamling. En ung kvinne mister livet. Helt plutselig. Og den unge mannen, omtrent på denne kvinnens alder, kjenner hvordan hendelsen skyter ut i alle retninger – barndom, familie, jobb-, privat- og sosialt liv. Han kjenner alle tings deltagelse i alt. Som vil si ingenting.

du skal dø du også
men før det skal du være
en som folk tenker på
og noen ganger ligger med

Fredrik Hagens debut, Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg, er en sår og skjør samling som viser hvor vanskelig det er å ta vare på seg selv, ikke minst de sidene ved oss som er avhengig av andre.