Ida Hegazi Høyer (fødd 1981) er ein norsk forfattar som debuterte i 2012 med romanen Under verden. Sidan har ho gjeve ut fem romanar og ei novellesamling.

For romanane Under verden og Ut vart Høyer tildelt Bjørnson-stipendet 2014. For Unnskyld vann ho EU's litteraturpris 2015, og vart nominert til Bokbloggerprisen. Same året vart ho kåra til ein av landets ti mest lovande unge forfattarar av Morgenbladet. Fortellingen om øde (2015) vart nominert til NRK P2-lyttarane sin romanpris samt Årets beste bok av Natt & Dag.

 
Våren 2015 vart Høyer kåra til ein av Norges ti mest lovende unge forfattere av Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival.
Frå juryens begrunnelse:

«Ida Hegazi Høyer har gitt ut tre romaner på tre år. I disse bøkene er sammenhengen så sterkt tilstedeværende at det er naturlig å lese romanene som deler av ett og samme prosjekt.

Høyer er på vei til å etablere et forfatterskap med romaner som springer ut av, og samtidig vekk fra det man kan kalle overflaterealismen. Hun går inn i det som er gjenkjennelig, og rytmen, musikaliteten bærer oss videre, til et sted vi kanskje ikke kjenner eller har vært før. Gjennom å bringe inn nye hendelser og kast i hendelser vi ikke kunne ha forutsett, forandrer forfatteren blikket vårt. Hvordan vi ser oss i speilet. Hvordan vi ser på verden. Hvordan vi utforsker og utfordrer det som er fortrengt i det norske, oljeglatte fasadesamfunnet.

I debutromanen Under verden tegner Hegazi Høyer opp et karakter- og miljøportrett av en kvinne i Aurskog-Høland, kommunen i Akershus med flest vann og størst jorder, og en skog som vokser seg stor nok til å romme en bygd og et romanunivers med 613 innbyggere. Med den rå, innsirklende og dokumentarpoetiske stilen, står forfatteren fram som en troverdig og eksperimentvillig beretter av livet som innflytter til kommunen. Under verden er en trassig og velkomponert roman om en ung kvinne som jobber på Cubus, om hennes møter med bygdedyret og Dyret i henne selv.

I Ut stiller Hegazi Høyer spørsmål om menneskesynet som rår innenfor institusjonene våre, og bak spørsmålstegnene aner vi et utropstegn. Hun skarpstiller siktet på et familieliv og viser hvordan kjærlighet og makt kan anta overgripende og forbausende former. I Ut blir vi vist hva som hender når en pliktoppfyllende og hardtarbeidende mor en dag slutter å finne fortryllelsen i sitt eget barn, og hva som skjer når en lavtlønnet omsorgsarbeider tar den institusjonaliserte avmakten, i møte med de mest omsorgstrengende, i egne hender.

I Unnskyld møter en ung kvinne en litt eldre mann, og nærmest umiddelbart, i hypnotisk forelskelse, flytter paret sammen. Unnskyld er en roman hvor ungdommelig kjærlighet tvinnes sammen med undergang. Det handler om fortrengning og selvforsvar, skrevet med et urolig språk som maner leseren til refleksjon.

Med et blikk som kjenner hovedpersonene fra innerst til ytterst, skriver Høyer frem de små bevegelsene vi kanskje gjør daglig, men knapt merker oss at vi utfører. Forfatteren tillegger dem noe ekstra, og stiller dem frem i et assosiativt lys, som er både kjent og fremmed på samme tid. Hun skriver om blanke fasader, om hva som speiler seg i fasaden, og de klossete bevegelsene våre bak fasaden, der inne i huset; i parforholdet, i familien og på institusjonen. Hun utforsker hva den relativistiske avmakten kan gjøre med oss, og utfordrer oss til å se og tilkjennegi hva et menneske i et slikt samfunn er verdt – eller burde være verdt.»

I oktober kjem ho med romanen Kirurgen.